Arbeidsavklaringspenger

Vi har mottatt en del henvendelser vedrørende arbeidsavklaringspenger fra våre kunder. Vi oppsummerer derfor hovedreglene vedrørende arbeidsavklaringspenger her.

Arbeidsavklaringspenger erstatter rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det er derfor en samlepost for midlertidige ytelser ved sykdom eller skade som varer utover sykmeldingsperioden på maks 1 år.

Det er et vilkår at man har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det sentrale er ikke hvor mye helsen i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene til å være i inntektsgivende arbeid.

Arbeidsavklaringspenger kan ytes:

  • under aktiv behandling
  • under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
  • under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
  • under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt
  • under utarbeidelse av aktivitetsplan
  • i påvente av aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
  • i inntil 3 måneder mens man søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
  • i inntil 8 måneder mens uføresøknad blir vurdert
  • i inntil 6 måneder hvis man  på grunn av sykdom blir arbeidsufør på nytt, uten å ha opparbeidet  ny rett til sykepenger
  • student som har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier

 

Det er visse generelle vilkår som også må være oppfylt for å få arbeidsavklaringspenger

  • bosatt og oppholde seg Norge
  • være mellom 18 og 67 år

 

Dersom man er mellom 62 og 67på søknadstidspunktet, må man som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 grunnbeløp (G) før arbeidsevnen  ble nedsatt. Det kan gjøres unntak fra dette.  

Har man vært arbeidsfør, er det nok at man har vært medlem i minst 1 år før før man søker. Det kan også gjøres unntak fra dette kravet.

Skal man beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må det søkes om på forhånd.

Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av:

  • tidligere inntekt
  • forsørgelse av barn
  • andre folketrygdytelser
  • om arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten før fylte 26 år
  • yrkesskade eller yrkessykdom

 

Stønaden utregnes per dag og gis for 5 dager per uke. Ved forsørgelse av barn under 18 år, får man et barnetillegg på kr 27,- per barn fem dager i uken.
Ved arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan det også gis tilleggsstønader til dekning av:

  • bøker og undervisningsmateriell
  • daglige reiser til utredning eller tiltak
  • utgifter til hjemreiser
  • flytteutgifter
  • barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
  • ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak

 

Du kan få dette som et alternativ til arbeidsavklaringspenger.

Hvor lenge det kan ytes arbeidsavklaringspenger vil avhenge av behovet for å være i arbeidsrettet aktivitet. Som hovedregel kan man ikke motta arbeidsavklaringspenger i mer enn fire år. Stønadsperioden vil derfor variere fra person til person.

Meldekort

For å få utbetalt arbeidsavklaringspenger må man sende meldekort til NAV hver 14. dag.

Hadde man et vedtak om attføringspenger, rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad som varte lenger enn 28. februar 2010, vil vedtaket fra 1. mars 2010 være overført til arbeidsavklaringspenger med overgangsregler.

Arbeidsforholdet og arbeidsavklaringspenger

Sykdom er ikke grunnlag for oppsigelse det første året man er sykemeldt.
Dersom en arbeidstaker har vært syk i mer enn 1 år, gjelder vanlige regler om saklig grunn til oppsigelse. Sykdom kan da under særlige forutsetninger være en saklig grunn til oppsigelse, men det er viktig med en god saksbehandling. I forkant. Arbeidsgiver må i så fall dokumentere at tilrettelegging, omplassering og annet har vært vurdert. I de tilfeller hvor det er uavklart om arbeidstaker kan komme tilbake i arbeid, må arbeidsgiver begrunne en eventuell oppsigelse med at dette er nødvendig for virksomhetens forsvarlige drift og at det ikke finnes alternative løsninger med vikar eller lignende.

Dersom arbeidstaker mener at han ikke kan komme tilbake til sitt arbeid, kan man avtale et opphør av arbeidsforholdet. Dette kan for eksempel være i tilfeller der den ansatte har fått innvilget arbeidsrettet tiltak for å få bli kvalifisert et annet arbeid.