Print page

Arbeidstid og overtidsreglene

Den siste tidens mediaoppslag vedrørende brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven viser hvor store konsekvenser det kan få for en virksomhet å ikke følge disse reglene.

Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Den tiden arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver, regnes som fritid.

Det er grenser for arbeidstidens lengde og fordeling gjennom døgnet. Arbeidstiden skal være kortere dersom man har en belastende arbeidstidsordning, og kan gjøres lengre ved passivt arbeid.

Det er unntak fra arbeidstidsreglene for ansatte i ledende stillinger og såkalte særlig uavhengige stillinger. Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.

Dette dreier seg om arbeidstaker som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er:

9 timer i løpet av 24 timer
40 timer i løpet av 7 dager

For grupper med belastende arbeidstidsordninger, for eksempel skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er det fastsatt kortere ukentlig arbeidstid:

38 timer i løpet av 7 dager (for arbeid som drives døgnet rundt på ukens hverdager)
36 timer i løpet av 7 dager (for arbeid som drives døgnet rundt, hele uken igjennom)

Man kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom tariffavtale, for eksempel 37,5 timer pr. uke.

Passiv tjeneste

Ved passiv tjeneste kan arbeidstiden forlenges med maksimalt 2 timer i løpet av 24 timer og 10 timer i løpet av 7 dager.

Beredskapsvakt

Beredskapsvakt kalles ofte for hjemmevakt, og er en vaktordning der arbeidstaker må være tilgjengelig for å utføre arbeid. Som hovedregel skal minst 1/5 av hjemmevakten regnes som arbeidstid.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Man kan også avtale en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

For en periode på inntil ett år, kan arbeidstiden fordeles slik at man kan jobbe:

9 timer i løpet av 24 timer
48 timer i løpet av 7 dager

Gjennomsnittet i perioden må likevel ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid.

Avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale

For en periode på inntil ett år, kan arbeidstiden fordeles slik at man kan jobbe:

10 timer i løpet av 24 timer
54 timer i løpet av sju dager

Gjennomsnittet i perioden må likevel ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Forlenget arbeidstid kan heller ikke brukes sammenhengende i mer enn åtte uker.

Etter samtykke fra Arbeidstilsynet

For en periode på inntil 26 uker, kan arbeidstiden fordeles slik at man kan jobbe:

13 timer i løpet av 24 timer
48 timer i løpet av 7 dager eller 48 timer i gjennomsnitt i løpet av en periode på 8 uker

Daglig og ukentlig fritid

Arbeidstaker har krav på minst:

11 timer sammenhengende fritid i løpet av 24 timer
35 timer sammenhengende fritid i løpet av 7 dager

Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale kan avtale en kortere arbeidsfri periode, men ikke kortere enn:

8 timer daglig og
28 timer ukentlig

Overtid

Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid er overtidsarbeid.

Dersom det blir arbeidet ut over avtalt arbeidstid, men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid, vil dette være såkalt merarbeid. Overtid i lovens forstand blir det først når det arbeides ut over dette.

Overtid og merarbeid er kun tillatt dersom det er et særlig og tidsavgrenset behov for det. Med andre ord kan ikke overtid eller merarbeid brukes som en fast ordning.

Med "særlig og tidsavgrenset behov" menes det for eksempel:

fravær blant arbeidstakerne som forstyrrer eller truer med å forstyrre den daglige driften.
når anlegg, maskier, råstoffer eller produkter kan ta skade.
uventet arbeidspress.
særlig arbeidspress på grunn av sesongmessige svingninger eller mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse.

Dersom vilkårene for å arbeide overtid er oppfylt, kan arbeidsgiver pålegge overtidsarbeid i inntil:

10 timer i løpet av 7 dager.
25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker.
200 timer i løpet av 52 uker.

Samlet arbeidstid må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. Samlet arbeidstid må heller ikke overstige 48 timer i løpet av 7 dager.

Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Dette innebærer at det i enkeltuker kan arbeides mer enn 48 timer, mot tilsvarende kortere arbeidsuke i en annen uke.

Overtidsarbeid etter avtale med tillitsvalgte

I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om utvidet overtidsarbeid. Det kan avtales overtid på inntil:

15 timer i løpet av 7 dager.
40 timer i løpet av 4 sammenhengende uker.
300 timer i løpet av 52 uker.

Overtidsarbeid innenfor disse grensene kan bare pålegges arbeidstakere som er villige til det.

Det kan også avtales unntak fra regelen om samlet arbeidstid, men denne må ikke overstige 16 timer i løpet av 24 timer.

Ved avtale om utvidelse av samlet arbeidstid, skal arbeidstaker sikres kompenserende hvileperioder. Hvilen må følge umiddelbart etter arbeidsperioden og skal kompensere time for time.

Når det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser kan det også avtales at overtidsarbeid skal foregå i den arbeidsfrie perioden. Forutsetningen er at arbeidstaker får kompenserende hvileperioder.

Overtidsarbeid etter tillatelse fra Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet kan etter søknad tillate utvidet overtidsarbeid i særlige tilfeller på:

inntil 20 timer i løpet av 7 dager.
inntil 200 timer i løpet av en periode på 26 uker.

Overtidsarbeid innenfor de ovennevnte grenser kan bare pålegges arbeidstaker som er villig til det.

Maks grense innenfor 52 uker skal aldri overstige 400 timer.
Søknaden til Arbeidstilsynet skrives i form av et vanlig brev med opplysninger som:

begrunnelse for hvorfor utvidet overtid er nødvendig.
hvem søknaden gjelder for.
tariffavtale, og begrunnelse for hvorfor det ikke er inngått avtale med de tillitsvalgte dersom dette var mulig.
hvor mye overtid som er brukt fra før.

Referat fra drøftingene med de tillitsvalgte skal vedlegges søknaden.

Overtidsbetaling

Ved overtidsarbeid har du krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn. Avtale om lavere prosentsats er ikke tillatt.

Dersom det avtales et fast tillegg i lønnen som skal dekke opp for overtidsarbeid, må det komme klart fram hva som er vanlig lønn og hva som er overtidsbetaling. Avtalt overtidsbetaling må minst dekke lovpålagt overtidsbetaling.

Det er mulig å avspasere overtid time mot time. Overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent skal imidlertid alltid utbetales i tillegg.

I tariffavtaler er det ofte fastsatt bedre rettigheter enn de minsterettighetene loven gir.  Vanlige eksempler er:

overtidstillegg som er høyere enn 40 prosent.
høyere satser ved ubekvem arbeidstid som for eksempel kveld, natt, helg og helligdager.
rett på overtidsbetaling ved arbeid ut over avtalt arbeidstid (for eksempel etter 37,5 timer og ikke etter 40 som er lovens grense for alminnelig arbeidstid).